Artikkelen er skrevet av Alexander With og Lars Reinsnos og ble publisert i Finansavisen 12.12.09.

Det hender ofte at en privat utbygger på grunnlag av reguleringsplan og/eller utbyggingsavtale lar oppføre og bekoste kommunal infrastruktur, som f. eks vei, vann/kloakk og grøntarealer, i et område som skal utvikles. Normalt vil den kommunale infrastrukturen overdras til kommunen vederlagsfritt etter ferdigstillelsen.

Innføringen av nye avgiftsregler for fast eiendom med virking fra 1. januar 2008 (de såkalte "justeringsreglene for fast eiendom") innebærer at merverdiavgiftsreglene i enda større grad enn tidligere må hensyntas i slike utbyggingsprosjekter.

Dersom infrastrukturen er anlagt i tilknytning til et ikke-avgiftspliktig prosjekt, f eks utvikling av et boligfelt, vil utbyggeren normalt ikke ha fradragsført merverdiavgift på infrastrukturkostnadene. I slike tilfeller vil kommunen – etter å ha overtatt eiendomsretten til infrastrukturen - kunne nyttiggjøre seg en justeringsrett, dvs at kommunen kan kreve tilbake fra staten merverdiavgiften som utbyggeren har pådratt seg, men ikke fradragsført, ved anlegg av infrastrukturen- og da med 1/10 pr år av totalt pådratt avgift på utbyggers hånd.

Et spørsmål for seg er om det er kommunen eller utbyggeren som skal "få glede av" avgiftsbeløpene utbygger har pådratt seg, men ikke fradragsført, og som kommunen får utbetalt fra staten. Dette er et spørsmål av politisk og/eller kommersiell karakter, som ikke løses av avgiftsreglene. Umiddelbart synes det likevel lite naturlig at en kommune skulle beholde mer av utbetalte avgiftsbeløp enn hva som må til for dekke kommunens kostnader til å kreve avgiften tilbake. På den annen side bør kommunen vurdere hvorvidt det bør etableres garantier for tilfeller av feilutbetalinger mv.

Dersom den kommunale infrastrukturen er anlagt i tilknytning til et fullt ut avgiftspliktig prosjekt, f eks i tilknytning til et avgiftspliktig kjøpesenter, kontorbygg eller annet næringsbygg som brukes i pliktig virksomhet, vil utbyggeren normalt ha fradragsført merverdiavgiften på infrastrukturkostnadene etter hvert som avgiften ble pådratt i byggeperioden.

Den etterfølgende vederlagsfrie overføringen av infrastrukturen til kommunen medfører som utgangspunkt en plikt for utbygger til å tilbakebetale merverdiavgiften til staten.

Utbyggers tilbakebetalingsplikt kan likevel unngås dersom det inngås avtale om at kommunene skal overta utbyggers avgiftsposisjoner for så vidt gjelder infrastrukturen gjennom en avtale om overdragelse av utbyggers "justeringsforpliktelse".

Forutsetningen for at kommunen skal kunne overta utbyggers justeringsforpliktelse er at infrastrukturen enten skal inngå i kommunens avgiftspliktige virksomhet (VA-anlegg) eller i kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet (veier, grøntarealer mv).

Det ligger etter vårt skjønn en potensiell fallgrube i at det er oppstilt svært detaljerte regler om krav til overføringsavtalen, om på hvilket tidspunkt avtalen må være inngått mv. Dersom eksempelvis avtalen skulle bli inngått for sent, dvs etter dato for forfall for innsendelsen av omsetningsoppgaven for den avgiftstermin infrastrukturen overføres, vil kommunen ikke kunne overta utbyggers justeringsforpliktelse. Utbygger må da tilbakebetale merverdiavgiften som tidligere er fradragsført på kostnadene til anlegg av infrastrukturen.

En eventuell tilbakebetalingsplikt for utbygger innebærer likevel ikke uten videre at avgiften blir en endelig kostnad i prosjektet. Gitt at kommunen skal bruke infrastrukturen i fradragsberettiget og/eller kompensasjonsberettiget virksomhet, kan kommunen få tilbakebetalt 1/10 av avgiften hvert år gjennom hele justeringsperioden på samme måte som i ikke-avgiftspliktige prosjekter, jf ovenfor.