Verfts- og leverandørkontrakter- tilsidesettelse av ansvarsfraskrivelsen ved grov uaktsomhet


Hvorvidt en ansvarsfraskrivelse skal settes til side fordi verftets eller leverandørens handling er grovt uaktsom, beror på en vurdering av det konkrete tilfellet. Ulike momenter må avveies i en samlet vurdering om ansvarsfraskrivelsen er akseptabel.

Fagartikkel, Transaksjoner

På bakgrunn av avtalefriheten kan parter i en kontrakt selv avtale hvilke ansvarsregler som skal gjelde ved mislighold, herunder begrensninger og fraskrivelser av ansvar. Det er også standard at en verfts- eller leverandørkontrakt regulerer og begrenser ansvaret i forhold til bakgrunnsretten.

En ansvarsfraskrivelse går ofte ut på å utelukke eller begrense retten til erstatning, men den kan også knytte seg til andre misligholdsbeføyelser, som heving av kontrakt, å kreve prisavslag eller å kreve erstatning. En ansvarsregulering vil gjerne kanalisere ansvaret i en bestemt retning, for eksempel en utbedringsplikt for verftet eller leverandøren, og utelukke andre beføyelser. I kommersielle kontrakter ser man ofte et eksplisitt unntak fra en ellers gjeldende ansvarsfraskrivelse for grovt uaktsomme handlinger, men i andre tilfeller omfatter ansvarsfraskrivelsens ordlyd også grov uaktsomhet.

Adgangen til å fraskrive seg ansvar i kommersielle avtaler er imidlertid begrenset. Enhver ansvarsfraskrivelse vil ikke være gyldig, men kan bli satt til side med grunnlag i tolkning, alminnelige rettsgrunnsetninger, avtaleloven § 36 eller NL 5-1-2. Den alminnelige lære tilsier at ansvarsfraskrivelsen kan settes til side ved grov uaktsomhet.

Hva skal til for å fastslå slik grov uaktsomhet?

Grovt uaktsomme handlinger har blitt formulert av Høyesterett som at «det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet». Hvorvidt handlinger skal anses som grovt uaktsomme, beror på en vurdering av det konkrete tilfellet, der ulike momenter må avveies i en samlet vurdering av om ansvarsfraskrivelse vil være akseptabelt. Det har blitt oppstilt en rekke momenter i rettspraksis og teori som vil være av betydning ved vurderingen om det foreligger grov uaktsomhet:

Til tross for at ansvarsfraskrivelse gjelder for den konkrete hendelsen, kan den etter sitt innhold være ulovlig eller urimelig, slik at den må settes til side og ikke anses gjeldende i avtaleforholdet. Hvis kontrakten selv definerer grov uaktsomhet, må man ta utgangspunkt i kontraktens ordlyd, men vurderingen må uansett utfylles av bakgrunnsretten. Ansvarsfraskrivelsen kan tolkes slik at den ikke får anvendelse under visse omstendigheter (skjult sensur), eller den kan settes til side fordi den er i strid med avtaleloven § 36 (urimelig) eller NL 5-1-2, altså at den strider imot ærbarhet.

Vurderingen vil stille seg forskjellig etter kontraktstypen og partskonstellasjonen. Det tradisjonelle utgangspunktet har vært at det er adgang til å fraskrive seg ethvert erstatningsansvar. Utgangspunktet har blitt modifisert gjennom rettspraksis, men den ansvarlige gjerningspersonen kan ikke fraskrive seg ansvar for handlinger som den selv har gjort med grov uaktsomhet.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

13. juni 2017

Kristiane Aarvik

Stilling: Fast advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:k.aarvik@selmer.no
+47 911 37 667

» Les mer om Kristiane

Nils Bugge

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:n.bugge@selmer.no
+47 909 52 468

» Les mer om Nils