Statsbudsjettet 2018– Et budsjett uten de store endringene


Statsbudsjettet for 2018 inneholder færre forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet enn forventet. Den viktigste endringen i forslaget er reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent. Dette følger imidlertid av det tidligere stortingsforliket, og var derfor forventet. Viktig er også økning av verdsettelsesrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler (og tilhørende gjeld) fra 10 til 20 prosent, selv om heller ikke dette er noen overraskelse.

Fagartikkel

Forslaget til endring av beskatningen av opsjoner til ansatte er skuffende. Her hadde Regjeringen virkelig mulighet til å gi et realt puff til oppstarts- og teknologibedrifter, men foreslår i stedet en ordning med så mange vilkår at den i det store bildet blir uinteressant.

En viktig endring i eiendomsskatten er at Regjeringen foreslår å frita produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner for eiendomsskatt fra 2019. Dette vil redusere eiendomsskatten for mange industribedrifter og fjerne et vanskelig skjønnsmessig kriterium.

Finansdepartementet har de siste måneder arbeidet med en utvidelse av rentebegrensningsregelen for internasjonale konserner slik at også renter til ikke-nærstående långivere (banker mv.) skal omfattes av begrensningen. Saken ble sendt på høring i mai med høringsfrist 3. august, og det har innkommet en rekke kritiske synspunkter i høringssvarene. Finansdepartementet trenger tydeligvis mer tid til å raffinere forslaget, og utvidelsen vil derfor ikke bli innført fra 2018 som forutsatt i høringsnotatet. Internasjonale konserner kan derfor puste lettet ut – i hvert fall frem til 2019.

Finansdepartementet har i noe tid arbeidet med endringer av "hjemmehørende"-begrepet for selskaper. I et høringsnotat er det foreslått en utvidelse av kriteriene for at selskaper skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge, slik at begrepet omfatter både selskap stiftet i Norge og selskap med reell ledelse som finner sted i eller fra Norge. Høringsfristen var 6. juni og det var forutsatt at endringene skulle tre i kraft fra 2018, men heller ikke her holder tidsplanen, slik at endringene vil komme tidligst fra 2019.

Det ligger også flere andre tunge skattesaker på Finansdepartementets skrivebord. Norge er forpliktet til å innføre tiltak mot overskuddsflytting i henhold til OECDs BEPS-initiativ, og dette vil ventelig nødvendiggjøre flere endringer. Flere av forslagene i Scheel-utvalgets utredning (NOU 2014:13) er dessuten ennå ikke behandlet. Lovproposisjonen som fremmes i statsbudsjettet for 2019 kan derfor bli mer spennende enn de forslagene vi nå har fått.

Klikk her for å se omtalen på noen av de viktigste endringene som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

13. oktober 2017

Einar Bakko

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:e.bakko@selmer.no
+47 905 30 589

» Les mer om Einar

Are Fagerhaug

Stilling: Senioradvokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:a.fagerhaug@selmer.no
+47 982 67 017

» Les mer om Are

Relaterte artikler:
Aktuelt

Revidert nasjonalbudsjett og...

Det er få forslag til skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett for 2016. Derimot fremkom flere [...]

Fagartikkel

Statsbudsjett
og stortings-
melding

Sammen med forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår Regjeringen en rekke skatteendringer. Det [...]

Arrangement

Hvilke konsekvenser får statsbudsjett...

Velkommen til frokostseminar hvor vi presenterer sentrale forslag, mulige konsekvenser og aktuelle [...]