Statsbudsjett 2019- satsreduksjon, lettelser og innstramminger


Statsbudsjettet for 2019 inneholder forslag til en rekke skatte‐ avgiftsendringer som vil ha stor betydning for næringslivet.

Fagartikkel

Det viktigste, og kanskje mest overraskende forslaget, er reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt for personer og selskaper fra dagens 23 pst. til 22 pst. Forslaget er blant annet begrunnet i at Norge med 23 pst. sats nå er høyest i Norden, og at i Sverige har Riksdagen besluttet å redusere selskapsskattesatsen til 20,6 pst. i 2021. Satsreduksjonen er i strid med det tverrpolitiske skatteforliket fra 2016, men vi må tro at det har vært avklaringer i kulissene som gjør at forslaget blir vedtatt i Stortinget. Begrunnelsen for satsreduksjonen burde dessuten tilsi at vi kan forvente ytterligere satsreduksjoner i Norge i de nærmeste årene.

Finansnæringen kan ikke glede seg over den samme satsreduksjonen, for her opprettholdes dagens skattesats på 25 pst.

Det meste av provenytapet ved satsreduksjonen tas imidlertid igjen ved å øke satsen for trinnskatt for personer samt å øke skatt på aksjeutbytte‐ og gevinster, slik at samlet beskatning av selskapsoverskudd og utbytte blir tilnærmet uendret.

I tillegg til satsreduksjon foreslår Regjeringen å øke verdsettelsesrabatten ved formuesskatt for aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 pst. Favorisering av aksjer og driftsmidler sammenlignet med bolig, bankinnskudd mv. er ment å gi positive effekter ved økt tilgang av egenkapital til næringslivet. Dette forslaget vil etter Regjeringens oppfatning sammen med satsreduksjonen bidra til å styrke vekstevnen i økonomien, skape nye arbeidsplasser og gjøre det mer lønnsomt for norske eiere å investere i Norge. På denne måten legger Regjeringen opp til at provenytapet ved forslaget vil ha en viss grad av selvfinansiering.

Regjeringen ønsker å videreføre dagens skattesystem med bredt skattegrunnlag og lave skattesatser, samt stor grad av nøytralitet mellom ulike selskaps‐ og investeringsformer. På denne måten vil ressursbruken bli mest mulig effektiv ved at bedriftsøkonomiske beslutninger i liten grad påvirkes av skattereglene. Dette er prinsipper som har vært rådende siden skattereformen i 1992, og det bidrar til stabilitet og forutberegnelighet at Regjeringen gir klare signaler om at disse prinsippene vil videreføres. Regjeringen går i forslaget videre i å følge opp Norges forpliktelser etter OECDs BEPS‐initiativ ("Base Erosion and Profit Shifting"), hvor nasjonalstatene har påtatt seg å innrette nasjonale skatteregler slik at en motvirker uheldig internasjonal skatteplanlegging. Et utslag av dette er utvidelse av rentebegrensningsregelen til også å omfatte renter på ordinære lån (banklån mv.) – riktignok med flere praktisk viktige unntak. En skal også merke seg at Regjeringen senere i år vil sende på høring et forslag om innføring av kildeskatt på renter og royalties, og at en legger opp til at lovforslag vil fremmes i 2019 (ventelig med virkning fra 2020).

Ordningen med aksjesparekonto må sies å ha blitt en suksess. Ordningen lider imidlertid av et par barnesykdommer som Regjeringen foreslår å fjerne. Utbytte skal kunne gå skattefritt inn på aksjesparekontoen og kontoen skal i bestemte tilfeller kunne deles (typisk mellom arvinger) uten at det utløser beskatning.

Klikk her for å lese hele vårt nyhetsbrev med de viktigste endringene. 

Ettermiddagsseminar 9. oktober kl. 16.30-18.00
Velkommen til ettermiddagsseminar om skatteendringer i regjeringens Statsbudsjett for 2019. Her vil skatteadvokater og økonomer fra Selmer gå igjennom de viktigste endringene som foreslås, og vurdere hvilken betydning disse vil ha for næringslivet.
Team
Team:

Einar Bakko

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:e.bakko@selmer.no
+47 905 30 589

» Les mer om Einar

Are Fagerhaug

Stilling: Senioradvokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:a.fagerhaug@selmer.no
+47 982 67 017

» Les mer om Are

Sverre Hveding

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:s.hveding@selmer.no
+47 975 27 975

» Les mer om Sverre