A PHP Error was encountered

Severity: 8192

Message: Non-static method Low_replace::usage() should not be called statically, assuming $this from incompatible context

Filename: low_replace/pi.low_replace.php

Line Number: 12

Selmer – Sparebanker må velge: Provisjon eller uavhengig rådgiver

Sparebanker må velge:Provisjon eller uavhengig rådgiver


Flertallet av norske sparebanker må velge mellom returprovisjonen fra sine leverandører og muligheten til å markedsføre seg som uavhengige investeringsrådgivere når MiFID II gjennomføres i Norge i 2018. De nye reglene åpner for å drive både uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning, men den løsningen er ressurskrevende.

Fagartikkel

Forslagene til endringer i verdipapirhandelloven som følge av MiFID II griper inn i sparebankenes forretningsmodell og reiser viktige strategiske spørsmål. Banker som vil motta returprovisjon kan i utgangspunktet ikke markedsføre seg som uavhengige investeringsrådgivere, med mindre de har ressurser til å drive to typer investeringsrådgivning parallelt. 

Mange rammes av nye regler

Sparebanker som har konsesjon til å tilby investeringsrådgivning, ordreformidling og andre investeringstjenester etter verdipapirhandelloven, må tilpasse sin virksomhet til de nye reglene.

Endringene får også betydning for sparebanker som er agenter for et verdipapirforetak og både gir råd om investering og selger finansielle instrumenter. Agentforholdet innebærer at disse også må følge de nye reglene. Dermed påvirkes blant annet salget av verdipapirfond; et av de produktene mange banker selger mot returprovisjon fra forvaltningsselskaper.

Banker som yter uavhengig investeringsrådgivning får forbud mot å motta returprovisjoner eller lignende vederlag fra andre enn kunden. Hvis en uavhengig investeringsrådgiver mottar vederlag fra andre, må det gis videre til kunden.

Det er gjort unntak fra forbudet for mindre naturalytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden, og som er av en slik art og et omfang at bankens evne til å ivareta kundens interesser ikke svekkes. De mest praktiske unntakene er skriftlig informasjon om produktene og tilbud om konferanser og seminar uten deltakeravgift. Kundene skal bli informert hvis banken benytter naturalytelser fra leverandører.

Strenge krav til uavhengig investeringsrådgivning

Sparebanker som velger å ta en posisjon som uavhengige investeringsrådgivere, må oppfylle en rekke detaljerte krav til produktspekter og kriterier for valg av produkter. Formålet er å sikre et produkttilbud som gjør det mulig for kunden å få realisert sine investeringsmål.

Banken må tilby et variert og representativt utvalg av tilgjengelige finansielle instrumenter. Tilbudet kan ikke være begrenset til produkter og finansielle instrumenter som utstedes eller tilbys av banken selv eller foretak med nære forbindelser til banken. Dette påvirker blant annet banker som selger verdipapirfond fra forvaltningsselskaper i den alliansen de måtte tilhøre. Antallet egne og/eller alliansens produkter må stå i et rimelig forhold til det totale antallet produkter som tilbys.

Banken må også gi kundene tydelig informasjon om hvilke produkter som ikke er fra uavhengige tredjeparter, og sørge for å orientere om de iboende interessekonfliktene som oppstår når en investeringsrådgiver foreslår kjøp av produkter banken har en direkte interesse av å selge. En bank som vil markedsføre seg som uavhengig rådgiver har ikke adgang til å kun anbefale egne eller alliansens produkter.

Fordeler og ulemper ved uavhengig investeringsrådgivning

Den største fordelen vil nok være muligheten til å markedsføre seg som uavhengig, og den positive effekten dette kan ha mot kundene. Kundene får et vesentlig større utvalg av produkter å velge blant enn om banken bare selger egne og/eller alliansens produkter. Det kan også være et konkurransefortrinn for banken å være en uavhengig rådgiver.

Den største utfordringen ved uavhengig investeringsrådgivning er at banken mister provisjonsinntekter og må finne en annen måte å tjene penger på investeringsrådgivning og salg for å kompensere for inntektsbortfallet.

Returprovisjoner innebærer at kostnaden ved rådgivning normalt er inkludert i kostnaden for produktet, slik at kunden indirekte må betale for dette, selv om kunden ikke mottar rådgivning. Dette innebærer nok at mange kunder som mottar rådgivning ikke er oppmerksom på at de betaler for dette. Spørsmålet er om kundene vil være villig til å betale særskilt for investeringsrådgivning eller om det kan tas annen form for betaling fra kunden ved salget.

Strengere regler om provisjon for ikke-uavhengige rådgivere

Banker som velger en posisjon som ikke-uavhengige investeringsrådgivere, kan i utgangspunktet fortsette å motta provisjon fra leverandører ved salg av finansielle instrumenter, forutsatt at kundene informeres i tråd med nye regler. Adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden vil i hovedsak være som i dag, det vil si at vederlaget må være egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden og ikke svekke bankens plikt til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens interesser. MiFID II innebærer samtidig en innstramming når det gjelder hvilke ytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten.

Eksempler på ytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på ytelsen er tilgang til et bredt spekter av egnede finansielle instrumenter, herunder et hensiktsmessig antall fra en uavhengig produktleverandør eller minst årlig evaluering av egnetheten av finansielle instrumenter som kunden har investert i.

Det innføres også mer detaljerte dokumentasjonskrav. Banken må for eksempel utarbeide en intern liste over vederlag som mottas fra tredjeparter med forklaring på hvordan vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på ytelsen til kunden og hvilke tiltak som er iverksatt for ikke å svekke evnen til å ivareta kundens beste interesse.

Fordeler og ulemper ved ikke-uavhengig investeringsrådgivning

Fordelene ved å velge ikke-uavhengig investeringsrådgivning er muligheten til å beholde dagens inntektsmodell og produktspekter.

Ulempen er at det kan ha negativ markedseffekt å måtte fremstille seg som ikke-uavhengig rådgiver. For eksempel kan valget påvirke bankens omdømme som rådgiver, det er usikkert hvordan kundene vil stille seg til en ikke-uavhengig investeringsrådgiver og det kan være en konkurranseulempe hvis det er mange som velger å være uavhengige investeringsrådgivere.

Krevende å velge begge deler

Banken kan velge å være både uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgiver, men dette stiller klare krav til organiseringen og hvordan dette kommuniseres ut mot kunden.

Banker som vil tilby begge deler må ha tilstrekkelige organisatoriske krav og kontroller på plass for å sikre at de to tjenestene holdes klart atskilt fra hverandre og for å sikre at det ikke er sannsynlig at kunden kan bli forledet med hensyn til type rådgivning de mottar og som er egnet for kunden. Dette innebærer for eksempel at samme person ikke kan yte begge typer rådgivning.

Dersom banken skal tilby både uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning til samme kunde, må den beskrive omfanget av hver enkelt tjeneste, slik at kunden kan forstå forskjellen og det skal ikke gis inntrykk av at banken generelt er en uavhengig rådgiver. 

Kravene til atskillelse av virksomheten for aktører som vil tilby både uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning innebærer at organisasjonen bør være av en visse størrelse for at dette skal være hensiktsmessig.

Hvilken modell skal banken velge?

Bankene står fritt til å velge om den skal være uavhengig eller ikke-uavhengig investeringsrådgiver, eller begge deler. I vurderingen av hvilket alternativ som velges vil en rekke momenter inngå, herunder krav til organisering av investeringsrådgivningen, hvordan banken skal tjene penger på virksomheten, markeds- og konkurranseforhold samt hvilke produkter som skal tilbys.

Sentrale spørsmål for en rekke banker vil blant annet være:

Denne artikkelen ble først publisert i Sparebankbladet nr. 3 2017.

I en artikkelserie om MiFID II frem til sommeren, tar vi opp ulike temaer tilknyttet MiFID II, som forventes å tre i kraft i 2018. Foreløpig kan du lese mer om disse temaene:
Kontaktpersoner
Kontaktpersoner:

Anders Sanderlien Hole

Stilling: Advokatfullmektig

Kompetanse:

Kontaktinfo:a.hole@selmer.no
+47 909 89 930

» Les mer om Anders

Hilde Høksnes

Stilling: Senioradvokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:h.hoksnes@selmer.no
+47 905 92 465

» Les mer om Hilde

Pia Pedersen

Stilling: Advokatfullmektig

Kompetanse:

Kontaktinfo:p.pedersen@selmer.no
+47 984 08 527

» Les mer om Pia

Bernt Olav Steinland

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:b.steinland@selmer.no
+47 934 49 175

» Les mer om Bernt Olav

Relaterte artikler:
Fagartikkel

Hva innebærer de
økte kravene til
styre og ledelse?

Kravene til verdipapirforetakets styre og ledelse øker med MiFID II. Egnethetskravene presiseres, [...]

Fagartikkel

Strengere krav
til produkt-
kontroll og salg

Detaljert risikoanalyse og identifisering av målgruppe for hvert eneste finansielle instrument [...]

Fagartikkel

Økt adgang
til egenhandel
for ansatte

Verdipapirlovutvalget foreslår å oppheve de særnorske reglene om ansattes handel i finansielle [...]