Skatteendringer i revidertnasjonalbudsjett for 2018


Revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble fremlagt i dag. Det er få store nyheter på skatte- og avgiftsområdet. For arbeidsgivere er antakelig forenklinger av reglene for skattefrie naturalytelser det praktisk mest viktige. Tidligere varslede endringer i rentebegrensningsreglene, innføring av kildeskatt på royalty og renter og lovfesting av gjennomskjæringsnormen ble ikke fremlagt. Derimot varslet Regjeringen 27. april at den ønsker å utrede innføring av en grunnrenteskatt for havbrukssektoren. Nedenfor er et sammendrag av de viktigste forslagene.

Fagartikkel

Forenklinger for naturalytelser i arbeidsforhold

Regjeringen foreslår endringer og justeringer i reglene for skattlegging av ansattes naturalytelser. Formålet er dels å klargjøre hva som er skattepliktig, dels å forenkle regelverket og dels å presisere arbeidsgivers plikt til innberetning og forskuddstrekk for naturalytelser fra tredjeparter. Justeringene skal tre i kraft fra og med 2019 og gjelde for innberetning i A-ordningen fra 2019.

Generelt skal verdien på naturalytelser settes til alminnelig omsetningsverdi uten rabatter og skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter foreslås tatt bort. Det foreslås på den annen side økt grense for personalrabatter med inntil 50 prosent, likevel med en øvre beløpsgrense per år som Regjeringen kommer tilbake til høsten 2018. Skattefritaket for overtidsmat forenkles ved at ansatte som arbeider minst 10 timer kan få dekket et skattefritt måltid. Tilsvarende kan ansatte med behov for avis eller andre nyhetstjenester få dekket dette skattefritt av arbeidsgiver, uten krav til å dekke et eget abonnement privat.

Grunnrenteskatt på havbruk

Regjeringen varslet 27. april 2018 at den vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte produksjon av laks, ørret og regnbueørret, med innføring i 2020. En grunnrenteskatt kan få store konsekvenser for oppdrettsnæringen ved at skattesatsen på overskudd fra produksjon av fisk kan øke betydelig.

Tanken bak grunnrenteskatten, som vi i dag kjenner fra vannkraft- og petroleumsbransjen, er at virksomheter som gis tilgang til en begrenset felles naturressurs og som dermed mottar en komponent med avkastning som ikke stammer fra selve virksomheten, skal betale noe av denne avkastningen tilbake til fellesskapet. Regjeringen har varslet at utredningen vil baseres på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes, og det gjenstår å se hvordan et eventuelt forslag vil utformes.

Enklere skattlegging av utenlandske arbeidstakere

Regjeringen foreslår å innføre enklere regler for skattlegging av personer som er bosatt i utlandet, men som arbeider midlertidig i Norge. Etter forslaget skal brutto lønnsinntekt skattlegges med 25 prosent skatt uten fradrag. Ordningen er valgfri og den skattepliktige kan velge å bli skattlagt etter de vanlige reglene.
Muligheten til å velge forenklet bruttoskatt er begrenset til å omfatte skattytere som har en årsinntekt som ikke overstiger trinn 3 i trinnskatten, det vil si 598 050 NOK (2018). Ordningen vil ikke omfatte sokkelarbeidere eller sjøfolk. Ordningen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2019.

Aksjesparekonto – overgangsregel

Ved innføring av aksjesparekonto i 2017 ble det gitt en overgangsregel om at personlig aksjonær kan overføre aksjebaserte verdipapirer til aksjesparekonto med kontinuitet og uten skattlegging frem til utgangen av 2018. Ved overføring til aksjesparekonto skal innskuddet settes til samlet inngangsverdi på aksjene og andelene.

Ordningen ga mulighet for å overføre også aksjer som hadde negativ inngangsverdi til aksjesparekonto uten beskatning av den latente gevinsten på aksjene (aktuelt typisk der det var negative RISK-verdier før 2006 eller for selskaper som har tilbakebetalt innbetalt kapital til sine eiere). Den 26. april 2018 foreslo Finansdepartementet at negative inngangsverdier på aksjer som blir overført til aksjesparekonto fra og med 26. april 2018, skal skattlegges. Ved å innføre skatteplikt unngår man at aksjonærer realiserer aksjer med negativ inngangsverdi uten at den negative inngangsverdien senere skattlegges.

Fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter

Regjeringen foreslår å frita all digital journalistikk for merverdiavgift. Etter dagens regelverk er det kun omsetning av elektroniske nyhetstjenester og ukentlige aviser trykt på papir som er avgiftsfritatt. Hensynet bak forslaget er lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrifter, slik at trykte tidsskrifter som i dag er fritatt for merverdiavgift også kan publiseres avgiftsfritt dersom en velger å publisere tidsskriftene i elektronisk form.

Fritaket er begrenset til elektroniske parallellutgaver av trykte tidsskrift, og enkeltartikler faller ikke inn under avgiftsfritaket. Fritaket for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter er offentlig støtte som må notifiseres til og godkjennes av ESA før det kan tre i kraft.

Land-for-land rapportering

For selskaper som er del av et konsern med virksomhet i flere land og som omfattes av reglene om land-for-land rapportering, foreslår Regjeringen en oppmyking i den sekundære rapporteringsplikten som gjelder norsk datterselskap av utenlandsk morselskap. Den sekundære rapporteringsplikten tilpasses med dette minimumsstandarden i tiltak 13 i BEPS prosjektet. For at et norsk datterselskap skal få rapporteringsplikt til Norge, må morselskapet være hjemmehørende i et land Norge har inngått avtale om utveksling av opplysninger med og det må ikke foreligge avtale om automatisk utveksling av land-for-land rapporter.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

16. mai 2018

Sverre Hveding

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:s.hveding@selmer.no
+47 975 27 975

» Les mer om Sverre