Skatteendringer i revidertnasjonalbudsjett 2017


11. mai fremla Regjeringen revidert nasjonalbudsjett for 2017 med forslag til skatteendringer. Ønsket om å fremme grunder- og oppstartbedrifter står sentralt, og regjeringen foreslår en ny ordning med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper og varsler en ordning med utsatt skattlegging av gevinst på aksjeopsjoner. Det er også foreslått en skattegunstig ordning for individuell pensjonssparing og justeringer i reglene om finansskatt.

Fagartikkel

Her kan du lese mer om Regjeringens forslag til skatteendringer og vår oppsummering av disse:

Investering i oppstartsselskaper

Regjeringen foreslår å innføre en incentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper. Forslaget innebærer at personlige investorer kan oppnå årlig fradrag i alminnelig inntekt for innskudd i aksjeselskaper med inntil 500 000 kroner. Det vil gi en årlig skattereduksjon på 120 000 kroner med dagens skattesats på 24 prosent. Med dette håper man å gi et incentiv til investorer til å bidra med risikovillig kapital i gründerselskaper i et langsiktig perspektiv. Etter forslaget skal ordningen tre i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2017.

Selskapet må for øvrig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, ikke være i økonomiske vanskeligheter og offentlig organ kan ikke kontrollere mer enn 24 prosent av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet. Hvis selskapet inngår i et konsern, skal grenseverdiene i punkt 2-5 vurderes på konsernnivå og tersklene gjelder da for alle selskap i konsernet samlet sett. Ordningen gjelder også for utenlandske selskap som tilsvarer norske aksjeskap med filial i Norge.

Den foreslåtte ordningen innebærer at investoren gis rett til fradrag uavhengig om vedkommende investerer direkte eller gjennom et mellomliggende holdingselskap. Er det flere aksjonærer i holdingselskapet, blir fradraget fordelt på de private eierne av holdingselskapet forholdsmessig ut fra aksjefordeling. Fradraget er betinget av at også investor oppfyller vilkår;

Ordningen gjelder altså kun for investorer uten tilknytning til selskapet i form ansettelse eller som investor. Dette innebærer at ordningen for den enkelte investor kun får anvendelse én gang pr. selskap. Vilkårene overfor gjelder tilsvarende på konsernnivå, slik at hverken investoren eller dens nærstående kan ha vært ansatt eller aksjonær i et annet selskap i samme konsern.

Gunstigere beskatning av opsjoner i arbeidsforhold

Regjeringen varsler at den som ledd i satsningen på grunder- og oppstartbedrifter vil foreslå endringer i reglene for beskatning av aksjeopsjoner i arbeidsforhold i små, nyetablerte selskaper. Forslaget vil fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 og skal gis virkning fra 2018. Selmeradvokat Sverre Hveding har gjennom deltakelse i en arbeidsgruppe i regi av Norsk venturekapitalforening (NVCA) og Abelia vært sentral i utformingen av forslaget.

Allerede nå bør ansatte som i 2017 vil tilbys aksjer til underkurs eller vurderer å utøve aksjeopsjoner med gevinst vurdere å vente med dette til 2018. Ved å vente kan man både få utsatt skattebyrden og ikke minst unngå lønnsskatt helt dersom aksjene som erverves viser seg ikke å gi gevinst. For selskaper med opsjonsordninger der opsjonenes løpetid utløper i 2017, bør det vurderes å forlenge programmet, og innrømme de ansatte frist til minst 2018 med å utøve opsjonene.

Gjeldende regler innebærer at gevinst som en ansatt får ved innløsning av aksjeopsjon, dvs. underkurs på de aksjer som opsjonen gir rett til å erverve, skal lønnsbeskattes på tidspunktet opsjonen innløses. Samtidig må arbeidsgiverselskapet beregne og betale arbeidsgiveravgift. For ansatte er det ofte ikke mulig å betale skatten av en beregnet opsjonsgevinst samtidig som man skal investere i aksjer. Det er videre lite tiltalende å betale lønnsskatt med inntil 47 prosent av en opsjonsgevinst man enda ikke vet om vil gi aksjegevinst i fremtiden når eventuelt tap på aksjene kun gir fradrag som kapitaltap med lavere sats.

NVCA og Abelia har gått i spissen for å få Regjeringen til å endre dagens regler. I en rapport med forslag til nye regler for erverv av aksjer og opsjoner foreslås det tre konkrete forslag til endringer. Se rapporten. Det er svært gledelig at Regjeringen nå har besluttet å følge opp dette og foreslår endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskap.

I revidert nasjonalbudsjett legges det opp til å endre beskatningstidspunktet for opsjoner i slike selskap til tidspunktet for realisasjon av aksjen. Dette vil innebære en likviditetsfordel for både selskapet (utsatt arbeidsgiveravgift) og den ansatte. Videre uttales det at eventuell gevinst på det fremtidige tidspunkt for realisasjon av aksjen bør skattlegges (i tråd med rapporten fra NVCA og Abelia) som en kombinasjon av lønnsinntekt og aksjegevinst, der den delen av gevinsten som kan henføres til opsjonsgevinst beskattes som lønn og den delen som er verdistigning i den ansattes eiertid skattlegges som kapitalinntekt. Endelig foreslås det at hvis realisert aksjegevinst blir lavere enn beregnet opsjonsfordel var da aksjene ble ervervet, skal skatteplikt for det overskytende bortfalle. Arbeidstaker blir dermed fritatt for skatt hvis aksjen ikke realiseres med gevinst.

Den nærmere utformingen av ordningen skal utredes, og konkret forslag vil bli fremmet i Statsbudsjettet 2018. I forslaget fra NVCA og Abelia ble det understreket at ordningen bør gjelde alle unoterte selskap, mens Regjeringen har uttalt at det er tale om "små, nyetablerte selskaper". Hva om ligger i dette gjenstår å se. Om ordningen blir for snever, vil store deler av norsk næringsliv dessverre fortsatt slite med de "gamle" reglene. Her må det ligge store muligheter for næringslivsvennlige politikere i et valgår!

Skattefavorisert individuell pensjonssparing

Regjeringen foreslår en vesentlig forbedring av dagens ordning for skattefavorisert individuell pensjonssparing. En utvidelse av skatteincentivene til individuell pensjonssparing er en etterlengtet endring, da mange per i dag har tjenestepensjonsordninger som gir lave pensjonsytelser.

Etter dagens IPS modell er maksimal sparing 15 000 kroner per år. Samtidig gis det kun fradrag i alminnelig inntekt, mens uttak fra ordningen blir skattlagt som pensjonsinntekt.

I den nye ordningen for skattefavorisert individuell sparing økes det maksimale årlige sparebeløpet til 40 000 kroner per år. Samtidig skal uttak fra ordningen skattlegges som alminnelig inntekt, slik at fradrag på innskuddstidspunktet og skattlegging på uttakstidspunktet blir symmetrisk. På samme måte som i dagens ordning, skal innestående midler i ny ordning være unntatt fra formuesskatt og løpende skatt på avkastningen. Etter forslaget vil ordningen vil gjelde fra inntektsåret 2017.

I tillegg foreslår regjeringen å utvide den skattefavoriserte ordningen for pensjon for selvstendig næringsdrivende. I dag kan næringsdrivende spare inntil 4 prosent av beregnet personinntekt. Dette foreslås økt til 6 prosent. Endringen innebærer at gapet mellom innskuddsnivåer for selvstendig næringsdrivende og tjenestepensjonsregelverket som gjelder ved ansettelsesforhold reduseres, selv om grensene for hvor mye selvstendig næringsdrivende kan spare fortsatt ligger vesentlig lavere enn maksgrensene i en innskuddspensjonsordning.

Justering av reglene for finansskatt

Finansskatten som ble innført fra 2017 innebærer høyere arbeidsgiveravgift og høyere skatt på overskudd for finansforetak. Regjeringen foreslår nå noen tilpasninger av ordningen.

For det første ønsker regjeringen å motvirke at det gis konsernbidrag til selskaper som ikke er finansforetak med det formål å oppnå en lavere skattesats på overskudd. Regjeringen foreslår derfor at finansforetak som yter slike konsernbidrag skal få redusert fradraget med en faktor som tilsvarer satsen på alminnelig inntekt delt på satsen for finansskattepliktige foretak.

Videre foreslår regjeringen at grensen for hvilke finansforetak som skal være unntatt finansskatt på grunn av høy grad av merverdiavgiftspliktig aktivitet endres. I dag er virksomheter som har mer enn 70 prosent av sine samlede lønnskostnader knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet unntatt fra finansskatt. Regjeringen foreslår å endre dette, slik at terskelen ikke blir vurdert ut i fra foretakets "samlede lønnskostnader", men kun "samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet". Etter regjeringens syn vil dette føre til at finansskatten i mindre grad omfatter foretak som er merverdiavgiftspliktige.

Regjeringen varsler også at den ser på tiltak for å motvirke omgåelse av finansskatten ved fellesregistrering av konsernforetak. Etter dagens regler vil finansforetak i gitte tilfeller kunne opprette egne bemanningsforetak som ikke omfattes av finansskatten, fellesregistrere disse med finansforetaket, leie inn arbeidskraft til finansforetaket og med dette unngå at det beregnes ekstra finansskatt på denne arbeidskraften. Regjeringen vil frem mot budsjettet for 2018 vurdere regelendringer for å motvirke dette. Blant annet vurderes om finansforetak må betale finansskatt også av lønnskostnader til innleide arbeidstakere.

Skattelette for pensjonister

Regjeringen foreslår en skattelette for pensjonister, ved at satsen i minstefradraget for pensjon økes med 2 prosentenheter, fra 29 prosent til 31 prosent. Øvre grense foreslås økt fra 75 000 kroner til 81 200 kroner. Forslaget innebærer at forskjellene i minstefradraget for pensjon og lønn blir noe mindre, men det er fortsatt en betydelig forskjell opp til minstefradraget for lønnsinntekt som er på 44 prosent med 94 750 kroner som øvre grense.

Kontaktpersoner
Kontaktpersoner:

Are Fagerhaug

Stilling: Senioradvokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:a.fagerhaug@selmer.no
+47 982 67 017

» Les mer om Are

Sverre Hveding

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:s.hveding@selmer.no
+47 975 27 975

» Les mer om Sverre