Skatt på personalgoder:Hvordan håndtere det nye regelverket


Fra 2019 er det innført en rekke endringer i reglene for beskatning av personalgoder. I mars 2019 informerte regjeringen om at deler av reglene blir justert. Hva er det egentlig som gjelder, og hvordan bør din virksomhet håndtere det nye regelverket på best mulig måte?

Aktuelt

Endringene som er innført innebærer som utgangspunkt at alle naturalytelser og goder som ansatte mottar som følge av sitt arbeidsforhold, anses som skattepliktig fordel som skal innberettes og beskattes. Dette gjelder også ytelser som ansatte mottar fra forretningspartnere og andre tredjeparter. Videre skal fordelene som utgangspunkt verdsettes til markedsverdi.

Personalrabatter

Reglene for personalrabatter har blitt noe modifisert etter at de ble innført, ved at Regjeringen foreslo oppmykning av reglene i mars 2019 (på tidspunkt for publisering av denne artikkelen er ikke oppmykningen formelt vedtatt, men det er foreslått og forventet at endringene blir vedtatt med virkning fra 1. januar 2019). Regelen som vil gjelde etter endringen er at ansatte kan få rabatt på varer og tjenester som arbeidsgiver omsetter i sin virksomhet med inntil 8 000 kroner per år. Det er ikke lengre noen øvre grense på hvor prosentmessig høy rabatten kan være, slik at ansatte også kan motta gratis varer og tjenester innenfor beløpsgrensen. Reglene gjelder også for varer og tjenester som omsettes fra selskaper innen samme konsern. Eksempelvis vil en butikk som gir ansatte rett til å kjøpe varer til 50 % av utsalgsprisen, kunne la hver ansatt kjøpe varer til en verdi av 16 000 kroner, hvor da rabatten utgjør 8 000 kroner, uten at dette utløser skatteplikt.

Arbeidsgiver som gir personalrabatter plikter å holde oversikt over hvilke rabatter som er gitt hver enkelt ansatt. Det er imidlertid ingen plikt til å rapportere skattefrie rabatter før den årlige grensen overstiges. For å unngå rapporteringsplikt (og skattetrekk/arbeidsgiveravgift på fordelen), er det mange som løser dette ved å legge inn en sperre i systemer/rutiner som innebærer at ansatte ikke har mulighet til å kjøpe varer/tjenester ut over de skattefrie grensene.

En annen problemstilling i denne forbindelse er hvordan rabatten skal verdsettes. Utgangspunktet er at det er forskjellen mellom prisen den ansatte kjøper varen for og markedsprisen som utgjør rabatten. Dersom varen allerede er rabattert også for andre kunder, for eksempel i forbindelse med salg, er det imidlertid salgsprisen som er markedsprisen og som rabatten skal måles ut i fra. Eventuelle salgspriser og generelle rabatter må i tilfelle dokumenters, noe om kan være utfordrende å sette i system.

Ytelser fra forretningsforbindelser og andre

Det er verdt å merke seg at reglene om personalrabatter kun gjelder varer og tjenester som arbeidsgiver omsetter. Dersom ansatte får rabatter eller ytelser fra forretningsforbindelser og andre med tilknytning til arbeidsgiver eller arbeidsforholdet, vil fordelen anses å være skattepliktige i sin helhet. Dersom ansatte mottar slike ytelser vil også arbeidsgiver ha plikt til å innberette dette som skattepliktig ytelse, foreta skattetrekk og betale arbeidsgiveravgift. Det finnes noen unntak for enkelte rabatter som ikke anses skattepliktige hvor tilknytningen mellom rabatten og arbeidsforholdet er for fjern.

Da arbeidsgiver i mange tilfeller ikke har oversikt over hvilke rabatter eller ytelser som ansatte mottar, anbefaler vi at arbeidsgiver setter opp klare retningslinjer for sine ansatte. Eksempelvis vil dette være å forby ansatte å benytte seg av rabatter eller få ytelser fra forretningsforbindelser mv. uten at dette er avklart med arbeidsgiver på forhånd i hvert enkelt tilfelle. Skatteetaten krever også at arbeidsgivere gjør aktive tiltak for å få ansatte til å rapportere slike forhold, for å unngå tilleggsskatt dersom det avdekkes forhold som ikke er rapportert.

Særlig om bonus på flyreiser

På samme måte som andre goder som opptjenes gjennom arbeidsforholdet, er bonusytelser som ansatte opptjener i jobbsammenheng skattepliktige når de benyttes privat. Fordelen skal verdsettes til det den samme reisen eller oppholdet ville kostet på samme tidspunkt, uten bruk av bonuspoeng. Reglene om privat bruk av bonusytelser har vi nærmere omtalt her: http://www.selmer.no/no/nyhet/skatt-pa-reisepoeng-i-arbeidslivet

For å unngå å måtte rapportere inn, trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift, har de fleste arbeidsgivere landet på at de enten forbyr ansatte å tjene opp bonuspoeng på flyreiser, eller har rutiner som sier at eventuelle bonuspoeng som opptjenes på jobbreiser bare kan benyttes i forbindelse med nye jobbreiser og ikke privat.

Særlig om transportselskap

For ansatte i selskap som driver persontransport var det tidligere en praksis om at disse kunne reise gratis med arbeidsgivers transportmiddel, såkalte frireiser, uten at dette skulle fordelsbeskattes. Dette har blitt endret med de nye reglene, som nå innebærer at dette må beskattes som personalrabatter dersom rabatten overstiger kroner 8 000 per år. Regjeringen har imidlertid nå uttalt at for fribilletter i transportnæringen utsettes iverksettelsen av de nye reglene til 1. juli 2019. Dette slik at transportselskapene skal få tid til å utforme nye billettordninger.

Økt terskel for skattefrie gaver fra arbeidsgiver

Regjeringen har også informert om at de vil endre den generelle terskelen for skattefrie gaver i form av naturalytelser fra arbeidsgiver fra 1 000 kroner til 2 000 kroner per inntektsår. Dette vil komme i tillegg til reglene om skattefrie personalrabatter mv.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

12. mars 2019

Are Fagerhaug

Stilling: Partner, advokat

Avdeling:Oslo

Kompetanse:

Kontaktinfo:a.fagerhaug@selmer.no
+47 982 67 017

» Les mer om Are

Relaterte artikler:
Aktuelt

Chambers 2019:
Flere Selmer-partnere
utmerker seg

Analysebyrået Chambers and Partners har nå publisert sine to årlige rangeringer over verdens [...]

Aktuelt

NYE MEGLER-
STANDARDER
FOR LEIEKONTRAKTER

Meglerstandardene benyttes i de fleste leieforhold i eiendomsbransjen. I januar 2019 ble det [...]

Aktuelt

Innføring av PSD2
stiller skjerpede
krav til banker

Krav til risikovurdering, styring og kontroll av operasjonell og sikkerhetsmessig risiko, samt [...]