A PHP Error was encountered

Severity: 8192

Message: Non-static method Low_replace::usage() should not be called statically, assuming $this from incompatible context

Filename: low_replace/pi.low_replace.php

Line Number: 12

Selmer – Leterefusjonsordningen – ulovlig statsstøtte?

Leterefusjonsordningen– ulovlig statsstøtte?


Leterefusjonsordningen skal fremme leting etter nye petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel. ESA, EFTAs overvåkningsorgan, gransker nå om denne kan ses på som statsstøtte i strid med EØS-avtalen.

Fagartikkel

Leterefusjonsordningen gir oljeselskaper som går med underskudd, som følge av letekostnader, en mulighet til å få skatteverdien av letekostnadene utbetalt, i stedet for å fremføre underskuddet. Miljøorganisasjonen Bellona sendte 21. august 2017 en klage til ESA, hvor de hevder at ordningen innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalen. ESA har nå innledet granskning av saken. I et brev fra Finansdepartementet til ESA datert 22. september 2017 kommenterte departementet på klagen fra Bellona.

Dersom ESA skulle konkludere med at ordningen innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalen – vil det potensielt kunne kreves tilbakebetalt støtte mottatt de siste ti årene. Dette vil kunne få stor betydning for aktører på norsk sokkel – særlig for leteselskapene, men også for finansinstitusjoner som har utstedt lån med basis i ordningen.

Hva er ulovlig statsstøtte?

I henhold til EØS-avtalens, artikkel 61 nr. 1, er det seks hovedkriterier som må være oppfylt for at det skal foreligge ulovlig statsstøtte:

  1. Støtten kan anses gitt til et foretak.
  2. Støtten er gitt av offentlige midler.
  3. Mottaker har mottatt en økonomisk fordel.
  4. Fordelen er selektivt gitt.
  5. Støtten er egnet til å være konkurransevridende.
  6. Konkurransevridningen påvirker samhandelen mellom medlemsstatene.

Det er liten tvil om at vilkårene om foretak, konkurransevridning og påvirkning av samhandelen er oppfylt.

Problemstillingen synes å være om ordningen er gitt av offentlige midler, om leteselskapene kan anses å ha oppnådd en økonomisk fordel og hvorvidt ordningen begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer. Nedenfor ser vi nærmere på disse problemstillingene.

Er dette offentlige midler?

I klagen legger Bellona til grunn at leterefusjonsordningen er gitt ved offentlige midler. Det problematiseres derimot ikke i klagen at ordningen er ment å være nøytral for staten ved at:

Gir det økonomiske fordeler?

Bellona synes i klagen å legge til grunn at ordningen innebærer en økonomisk fordel for leteselskapene.

Intuitivt kan det hevdes at det må være klart at leteselskapene oppnår en økonomisk fordel. Ved at de får utbetalt det fremførbare underskuddet på et langt tidligere tidspunkt enn de ellers ville vært berettiget til, oppnår de en betydelig likviditetsfordel. Selskapene har også kunnet oppnå relativt rimelig finansiering siden kravet på utbetaling fra staten kan pantsettes.

I brevet til ESA argumenterer Finansdepartementet imidlertid for at det ikke foreligger noen fordel. De mener at verdien av det fremførbare underskuddet ikke ble påvirket av leterefusjonsordningen siden selskapene uansett kunne fremføre det skattemessige underskuddet med renter. Det hører med at statens lave diskonteringsrente er et premiss for slik verdinøytralitet.

ESA må vurdere argumentasjonen om at selskapene oppnår en økonomisk fordel opp mot statens argumentasjon om verdinøytralitet.

Gir det en selektiv fordel?

I henhold til rettspraksis må det gjennomføres en trestegs test for å avgjøre om et unntak fra ellers gjeldende skatteregler er å anse som en selektiv fordel:

  1. Det må etableres et referansesystem.
  2. Det må vurderes om det gis unntak som forskjellsbehandler selskap i tilsvarende faktiske og rettslige posisjoner.
  3. Det må vurderes om unntaket likevel er konsistent med «the nature and logic of the system» 

Bellona hevder, for det første, at trestegs-testen ikke bør anvendes siden leterefusjonsordningen fremstår som støtte, ikke en skattefordel. Finansdepartementet er uenige i dette, og argumenterer med at ordningen er en integrert del av skatteregimet innenfor petroleumsvirksomheter, og et genuint skatteelement.

Bellona synes videre, å akseptere at dersom trestegs-testen først må gjennomføres, at det bør være det norske petroleumsskatteregimet leterefusjonsordningen må testes mot.

Bellona hevder imidlertid at ordningen forskjellsbehandler selskap innad i petroleumsskatteregimet. Særlig fremheves det at andre aktører innenfor dette skatteregimet som forestår andre former for petroleumsvirksomhet ikke oppnår samme type fordel. Dette har Bellona rett i – selskaper i utbyggingsfasen oppnår ikke tilsvarende fordel. Finansdepartementet på sin side hevder at ordningen ikke forskjellsbehandler mellom de ulike selskapene som opererer i petroleumsskatteregimet.

Det som i mindre grad problematiseres i klagen til ESA er at leterefusjonsordningen nøytraliserer forholdet mellom selskap i og utenfor skatteposisjon når det gjelder letekostnader. Videre er det klart at leterefusjonsordningen begrenser behovet for slike skattemotiverte transaksjoner som man tidligere kunne oppleve, for eksempel ved kjøp av virksomhet i skatteposisjon for å drive letevirksomhet.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

21. desember 2017

Øyvind Olimstad

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:o.olimstad@selmer.no
+47 913 60 836

» Les mer om Øyvind

Karen Anne Rekkedal

Stilling: Senioradvokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:k.rekkedal@selmer.no
+47 917 75 654

» Les mer om Karen Anne

Relaterte artikler:
Fagartikkel

Redusert av-
kastning i gass-
infrastruktur?

I et brev datert 21. desember 2017 til Gassco og industrien meddeler Olje- og energidepartementet [...]

Fagartikkel

Restrukturering
i offshore

Oljenedturen har rammet leverandørindustrien og offshorenæringen hardt og restrukturering og [...]