Kryptovaluta og skatt


Kryptovaluta kan defineres som krypterte digitale betalingsmidler med desentralisert kontroll. Kryptovaluta er en datafil, som får verdi ved at den kan overføres i bytte mot varer og tjenester eller veksles i andre valutaer

Kronikk

Den mest utbredte kryptovalutaer Bitcoin, som ble lansert i 2009 og som i dag har en kapitalisert verdi på over 163 milliarder dollar. Det finnes i tillegg hundrevis av andre slike valutaer, og samlet kapitalisert verdi på alle kryptovalutaer er i dag nærmere 300 milliarder dollar.

Verdiutviklingen på de fleste kryptovalutaer har vært lysår foran utviklingen i andre aktivaklasser. Da jeg lyttet til Shifters podcast tidlig i juni i år ble det diskutert om det fantes en grense på 2.000 dollar for verdien på Bitcoin. I dag, fem måneder senere, er kursen nærmere 10.000 dollar, altså femdoblet. En norsk grunnlegger lanserte nylig kryptovalutaen IOTA, som hadde en kursstigning på over 21 prosent i løpet av ett døgn. Denne valutaen har allerede nådd en kapitalisert verdi på 3,6 milliarder dollar.

Kryptovalutaer har sidenlanseringen vært svært volatil. Det har nærmest vært umulig å forutse kursoppgang og – nedgang, og uten en regulerende sentralbank er det bare Adam Smiths gode gamle økonomiske teorier som styrer kursutviklingen. Det sies at kursøkningen på Bitcoin forrige uke har sammenheng med feiring av thanksgiving i USA, ved at mange gikk og kjøpte valutaen etter samtaler rundt middagsbordet.

De fleste stater har etter hvert pålagt sine finansinstitusjoner åpenhet om kunder og transaksjoner, og slike opplysninger blir gjerne delt med andre lands skattemyndigheter – enten gjennom utvekslingsavtaler eller mer uautorisert gjennom papers med eksotisk opprinnelse. Kryptovaluta benytter blockchain- teknologien, som gjør det mulig å overføre valuta direkte mellom kryptokontoer uten å benytte mellommenn (banker mv.). Skattemyndighetene har derfor gjerne vist til kryptovaluta som en måte å gjennomføre transaksjoner som en ønsker å holde skjult. Silk Road, EuroArms og andre mørke nettsteder har i stor grad benyttet seg av kryptovaluta.

Teknologien gir imidlertid også fantastiske muligheter for myndighetene: En blockchain består av en database med en rekke transaksjoner organisert i blokker og som distribueres i et nettverk. Nettverket består av et uendelig stort antall brukerpunkter som sitter på den samme informasjonen, og endring av transaksjonsrekken er i praksis umulig da det krever at flertallet av deltakerne i nettverket er enige. Transaksjonsrekken vil dermed være umulig å endre for brukeren. Ved overgang fra dagens valuta til kryptovaluta vil dermed skattemyndighetene ved å skaffe seg tilgang til kryptert informasjon kunne få innsyn i en genuin transaksjonshistorikk, uten mulighet for den skattepliktige til å holde inntekter og formue skjult. Skatteparadisene må finne seg noe annet å gjøre enn å gjemme bort folks penger.

Tilbake til Norge, så har skattemyndighetene brukt tid på å bestemme seg for hva kryptovaluta egentlig er. Skattedirektoratet avgjorde i 2013 at omsetning av Bitcoin var omsetning av elektroniske tjenester hvor det skulle beregnes merverdiavgift. EU-domstolen avgjorde i en dom fra 2015 at veksling av Bitcoin må anses som en finansiell tjeneste, og derfor faller utenfor EUs merverdiavgiftsdirektiv. På grunnlag av denne dommen endret myndighetene i en uttalelse fra 6. februar i år oppfatning, og Finansdepartementet inntok da standpunktet at omsetning av kryptovaluta anses som finansielle tjenester og dermed er unntatt fra merverdiavgift.

Det er også interessant å merke seg Finansdepartementets uttalelse om at «en etablert praksis ved EU-domstolen er ansett å være en tungtveiende rettskilde ved tolkning av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester». Dette altså selv om EU-domstolen ikke har direkte domsmyndighet overfor Norge, og selv om EUs merverdiavgiftsdirektiv ikke er implementert i Norge etter EØS-avtalen. Høyesterett har for øvrig inntatt det samme standpunktet i en dom fra 2009. Sjølråderetten som var bærende under EF-avstemningen i 1972 er altså blitt kraftig innskrenket.

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse av 11. november 2013, lagt til grunn at bitcoin er et formuesobjekt i skatterettslig forstand. Ved salg (realisasjon) av bitcoin vil det oppstå gevinst eller tap, som er skattepliktig eller fradragsberettiget. Gevinsten eller tapet utgjør differansen mellom den verdi en betalte for valutaen (inngangsverdi) og salgsverdien (utgangsverdi). For de få som selv frembringer en kryptovaluta vil inngangsverdien bestå i produksjonskostnader, blant annet kostnadene til å skaffe til veie tilstrekkelig datakapasitet. Gevinsten vil anses som kapitalinntekt (23 prosent skatt fra 2018), og tap vil være fradragsberettiget i det samme grunnlaget.

Kryptovaluta vil anses som skattepliktig formue, og slik at kursverdien per 1. januar i året etter inntektsåret inngår i formuesgrunnlaget.

Kronikken ble først publisert i Finansavisen 2. desember 2017.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

04. desember 2017

Einar Bakko

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:e.bakko@selmer.no
+47 905 30 589

» Les mer om Einar

Relaterte artikler:
Fagartikkel

Investering i
startup gir
skattefradrag

Fra 1. juli i år kan privatpersoner få fradrag for investering i oppstartsselskaper. Formålet med [...]

Kronikk

Eiendomsskatt – en lite påaktet...

Får vi en boligbeskatning på 0,5 prosent av markedsverdien må vi kunne si at Norge har fått en [...]

Fagartikkel

Skattemessige
tilpasninger på
tampen av året?

Med nye skatteregler i kraft fra 2016 bør aksjonærer i private selskaper vurdere å dele ut [...]