Innstilling til nyåndsverklov er klar


Familie- og kulturkomiteen avga 8. mai sin innstilling til ny åndsverklov. Stortinget skal behandle lovforslaget 24. mai 2018. Merknadene fra komiteen fokuserer i hovedsak på de temaene som har vært omtvistet under forberedelsen av loven. Komiteen er delt på flere punkter. For øvrig slutter komiteen seg til hovedpunktene i lovforslaget fra Kulturdepartementet.

Aktuelt

Hovedpunktene i innstillingen er: 

Politisk signal om styrking av rettighetshavernes interesser 

Hovedmålsetningen med loven er å sikre rettighetshaverne inntekter, at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet, og at det skal legges til rette for investeringer i kreativt innhold. Dette gir uttrykk for en tydelig politisk vektlegging av rettighetshavernes interesser i forhold til brukernes og samfunnets interesse i å ha tilgang til åndsverk.

Rettighetshavernes eneretter videreført uten materielle endringer

En ny underkategori, "overføring til allmennheten" av åndsverket, innføres uten at det er ment å innebære noen realitetsendring, men det vil legge bedre til rette for å relatere EU-domstolens praksis til norsk rett.

Regelen om kopiering til privat bruk videreføres

Kompensasjonsordningen som forvaltes av Norwaco for slik kopiering utvides til også å omfatte visuelle og litterære verk. Det klargjøres i loven at for eksempel visning av film i klasseromsundervisning er tillatt fri bruk fordi fremføringen anses å skje innenfor det private området.

Hovedregelen om at rettigheter klareres individuelt videreføres

Samtidig innføres det en ny og mer teknologinøytral avtalelisensbestemmelse for klarering av rettigheter til audiovisuelt innhold og radioproduksjoner som skal gjelde også nye former for bruk uavhengig av hvordan tilgjengeliggjøringen skjer.

Forenklinger i medias adgang til å gjengi verk med omtale av dagshending

Medias adgang til å gjengi verk med omtale av dagshending foreslås forenklet og utvidet, slik at verk kan gjengis ikke bare ved film og kringkasting, men på de plattformer som i dag er aktuelle for medias nyhetsformidling. Av hensyn til nyhetsformidlingen foreslås det også at flere typer verk enn i dag kan gjengis mot vederlag ved omtale av en dagshending.

Straffe- og erstatningsreglene endres

Den ordinære strafferammen blir bøter og fengsel inntil ett år. Skyldkravet om uaktsomhet tas bort, slik at det kun er de forsettlige lovbruddene som kan idømmes straff. Erstatningsbestemmelsene styrker rettighetshavernes rett til vederlag og erstatning vesentlig.

Spesialitetsprinsippet som tolkningsprinsipp lovfestes

"Ved overdragelse av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for." Komiteen påpeker at lovfestingen ikke innebærer en tilsidesettelse av andre avtalerettslige tolkningsregler, men legger opp til å samspille med disse i tråd med utviklingen av prinsippet i rettspraksis.

Strømming av åpenbart ulovlig innhold blir ulovlig

Den nye loven viderefører hovedregelen om at den enkelte internettbruker ikke skal ha noe ansvar etter åndsverkloven selv om materiale hun eller han ser på er ulovlig lagt ut. Det blir likevel ulovlig å strømme film og andre åndsverk der det er åpenbart at materialet er ulovlig lagt ut når bruken fra den ulovlige kilden er egnet til å skade rettighetshavernes økonomiske interesser i vesentlig grad.

Rett til rimelig vederlag ved overdragelse innføres 

Et av de store tvistetemaene under lovforarbeidet har vært om hva som skal utgjøre rimelig vederlag skal avgjøres etter forholdene på avtaletidspunktet eller om også etterfølgende forhold skal kunne hensyntas. Komiteens flertall landet på at ikke etterfølgende forhold trekkes inn. For å styrke rettighetshavernes stilling ber Stortinget regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag. EU arbeider med et nytt opphavsrettsdirektiv med bestemmelser om rett til vederlag som kan medføre endringer i Norge.

Verk skapt i arbeids- og oppdragsforhold 

Verk skapt i arbeidsforhold og oppdragsforhold har vært et annet stor tvistetema. Komiteen valgte å ikke ta inn en slik bestemmelse i loven samtidig som den presiserer at gjeldende rett ikke skal tolkes som endret på bakgrunn av at forslaget trekkes.

Inntekter fra internettjenester

Mange rettighetshavere lider store inntektstap fordi store åpne nettsteder gjør verk tilgjengelige uten å ha klarert rettighetene på forhånd. Komiteen innstiller på at Regjeringen skal vurdere å gi regler som pålegger nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt å bidra til at rettighetshaverne får vederlag. Slike bestemmelser forventes å komme i EUs nye opphavsrettsdirektiv.

Her finner du innstillingen i sin helhet.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

09. mai 2018

Nils Kristian Einstabland

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:n.einstabland@selmer.no
+47 402 13 723

» Les mer om Nils Kristian