Hvordan håndterenye konkurrenter på betalingstjenesteområdet?


To nye betalingstjenester som innføres når EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (Payment Services Directive - PSD 2) gjennomføres i Norge, kan få stor betydning for norske banker og konkurransen i det norske betalingstjenestemarkedet. Hva innebærer endringene og hva må bankene gjøre for å forberede seg på dette?

Fagartikkel

Hva må banken gjøre for å forberede seg på endringene?

PSD 2 har til formål å modernisere det eksisterende regelverket for betalingstjenester i tråd med utviklingen i markedet, åpne for nyskapning på betalingsområdet og fremme sikrere tekniske betalingsløsninger. Det er også et formål å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse i markedet.

De nye betalingstjenestene og andre endringer med PSD 2, kan blant annet få konsekvenser for

For å være best mulig forberedt på endringene og den nye konkurransesituasjonen, bør banken

Hvilke nye tjenester og aktører åpner PSD 2 for?

PSD 2 åpner for to nye betalingstjenester; betalingsinitieringstjenester og kontoopplysningstjenester. Dette er tjenester som kan tilbys av eksisterende tilbydere av betalingstjenester, samt av to nye aktører; betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger.

Betalingsinitieringstjenester innebærer at en betalingsfullmektig etter fullmakt får adgang til å iverksette en betalingsordre fra kundens bankkonto. Inngåelse av slik avtale om betalingsfullmakt kan for eksempel være aktuelt ved netthandel, der kunden i stedet for å benytte kort, kan betale for en vare eller tjeneste gjennom en kobling mot kundens betalingskonto. Betalingsfullmektiger skal gis adgang til kundenes betalingskonto hos banken. Det legges til grunn en vid forståelse av betalingskonto, og dette vil kunne omfatte ulike former for bankkontoer, e-pengekontoer og "kredittkort-kontoer".

Slike tjenester tilbys allerede av aktører i det europeiske markedet og disse vil, etter en overgangsordning, bli underlagt regulering når PSD 2 trer i kraft. Det er også en aktør som har forsøkt å tilby dette i Norge, men ikke fått den nødvendige tilgangen til kundens konto, noe som har resultert i en klagesak for ESA.

Kontoopplysningstjenester innebærer at en opplysningsfullmektig, gjennom avtalt tilgang til informasjon på kundens bankkonto, kan gi kunden samlet digital oversikt over alle kundens betalingskontoer hos forskjellige banker.

Både betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger er underlagt vesentlig mindre regulering enn banker. Virksomhet som betalingsfullmektig krever riktignok tillatelse som betalingsforetak og er underlagt krav til startkapital (EUR 50 000), egnethetskrav mv, men ikke krav til ansvarlig kapital. Opplysningsfullmektiger har plikt til å søke om registrering, men gis unntak fra en rekke av finansforetakslovens krav, blant annet kravet til eierkontroll og kravet til startkapital og ansvarlig kapital. Begge aktørene må imidlertid ha ansvarsforsikring eller annen tilsvarende garanti mot eventuelt erstatningsansvar de kan pådra seg overfor banken eller kunden.

Bankene må tilrettelegge for konkurrentenes virksomhet

Nye aktører kan tilby både betalingsinitieringstjenester og kontoopplysningstjenester som krever tilgang til informasjon fra banken, uten at det foreligger et kontraktsforhold mellom banken og tredjepartsaktøren. Bankene må stille til rådighet minst ett grensesnitt som tilbyr samme tilgjengelighet, ytelse, support og beredskapstiltak som de grensesnitt som er gjort tilgjengelig for kundens direkte tilgang til sine kontoer. Det stilles også krav om at informasjonen som skal gjøres tilgjengelig av banken gjennom grensesnittene, skal være den samme som ved kundens direkte tilgang.

Bankene må også tillate at betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger benytter seg av eksisterende autentiseringsprosedyrer når de yter sine tjenester. Dette innebærer at kunden skal kunnen identifisere seg overfor fullmektigen på samme måte som overfor banken. Tilbydere av betalingstjenester skal foreta såkalt sterk kundeautentisering blant annet når kunden ønsker tilgang til kontoene sine online og når kunden ønsker å foreta en betaling. Krav om sterk kundeautentisering innebærer at bekreftelse av identiteten er basert på bruk av to eller flere elementer/faktorer, som er uavhengig av hverandre. Et eksempel er bruk av BankID der kunden autentiserer seg med både en engangskode og passord.

Hvilke utfordringer og muligheter medfører dette for banker?

Gjennomføringen av PSD 2 forventes å medføre økt konkurranse mellom bankene og tredjepartsaktører om å bli kundenes fremste kontaktpunkt mot sine kontoer. Aktører som tilbyr kontoopplysningstjenester vil for eksempel kunne tilby en ny inngangsport til alle kundens eksisterende bankkontoer. Bankenes kontakt med kundene kan også bli svekket dersom kunden velger å bruke andre betalingstjenestetilbydere ved gjennomføring av betalingstransaksjoner gjennom kontoen hos banken.

En rekke foretak som har annet enn finansielle tjenester som sin hovedvirksomhet, er i ferd med å tilby egne betalingstjenester i Europa. Dette kan typisk være foretak som er sterke på IT og teknologisk utvikling, og som har bygget relasjon til kunden og kundelojalitet fra andre områder, som for eksempel Facebook. De nye aktørene gis en enklere markedsadgang enn banker, uten de samme omfattende krav til compliance og infrastruktur. Nye aktører kan også fokusere på å tilby en enkelt tjeneste og samarbeide med andre tjenestetilbydere gjennom ulike teknologiske løsninger.

Betalingsfullmektiger kan gjennomføre betalingen som en direkte konto-til-konto betaling. Debetkortordninger er en form for konto-til-konto-betaling, men via ekstra ledd i verdikjeden. En overgang fra konto-til-konto betalinger i vesentlig omfang vil kunne svekke inntektsgrunnlaget og driften til debetkortordninger, og nye aktører kan overta deler av verdikjeden og inntektene ved betalingstransaksjoner. Konsekvensen for kredittkortordninger er antakelig mindre, da kredittkortordninger har en rekke andre tilleggstjenester som gjør bruken attraktiv for kundene.

En svekket kontakt med kundene og færre betalingsoppdrag gjennom sine grensesnitt mot kundene, kan ha betydning for bankenes forretningsmodell og inntektsgrunnlag. Mindre kundekontakt kan også føre til en svekkelse av merkevaren og kundelojaliteten. I tillegg vil det for bankene påløpe vesentlige kostnader med tilpasning av systemene for å gi andre aktører tilgang.

De fleste norske banker har allerede i gang med å forberede seg på større konkurranse på betalingstjenesteområdet, særlig innenfor mobilbetalinger. Det siste eksempelet er samarbeidet mellom DNB og over 100 norske sparebanker om bruk og videreutvikling av Vipps.

Bankene kan også selv velge å tilby både betalingsinitieringstjenester og kontoopplysningstjenester. Dersom banken selv tilbyr avtale om betalingsfullmakt kan det være et nytt produkt med inntektsmuligheter som kan veie opp for eventuelt redusert inntjening som følge av reduksjon av kortbaserte betalinger.

Banker som velger å tilby kontoopplysningstjenester, kan få tilgang til langt mer informasjon om kunden enn det den har i dag, også om kundeforhold i andre banker. Dette kan igjen gi grunnlag for salg av flere produkter og tjenester. Her kan imidlertid personvernregler og markedsføringsloven legge visse begrensninger.

Når trer reglene i kraft?

I EU vil PSD 2 tre i kraft 18. januar 2018. Det er foreløpig ikke klart når direktivet tas inn i EØS-avtalen og det er derfor ikke fastsatt noen gjennomføringsfrist for Norge. Finanstilsynet foreslår imidlertid at direktivet innføres førtidig dersom det tar noe tid å få det inn i EØS-avtalen, slik at regelverket vil kunne tre i kraft i Norge så nært opp til tidspunktet for ikrafttredelse i EU som mulig.

Forslag til gjennomføring i norsk rett er sendt på høring av Finansdepartementet med høringsfrist 18. august 2017. Hele høringsbrevet og høringsnotatet er tilgjengelig her.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

10. mai 2017

Hilde Høksnes

Stilling: Senioradvokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:h.hoksnes@selmer.no
+47 905 92 465

» Les mer om Hilde

Relaterte artikler:
Fagartikkel

Slik håndterer
du "WannaCry"
og andre løse..

Det verdensomspennende datavirusangrepet "WannaCry" omtales som tidenes største, og skal til nå ha [...]

Fagartikkel

Vil ha effektiv
konkurranse på
ny aksjespare..

Banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond gis nå mulighet til å tilby [...]

Fagartikkel

Vil gjøre
finanssektoren
mer konkurran..

Hvordan kan det legges bedre til rette for crowdfunding og bør det innføres en egen konsesjon for [...]