Foreslår nye regler for verdipapirforetak vedgjennomføring av MiFID II og MiFIR


Verdipapirlovutvalget har som følge av nye EU-regler om markedet for finansielle instrumenter foreslått endringer i rammebetingelsene til verdipapirforetak (NOU 2017:1). Endringene innebærer blant annet krav til foretakenes produkthåndtering, innstramming i adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden, mer omfattende krav til informasjon til kunden og utvidede krav til ledelsen av verdipapirforetak, herunder begrensninger på antall verv og stillinger.

Fagartikkel, Studentarrangement

Hva er det viktigste verdipapirforetak må gjøre for å tilpasse seg endringene?

Endringsforslagene berører både vilkårene for verdipapirforetakenes tillatelse og reglene for utøvelse av virksomheten, herunder tiltak for å ivareta kundenes interesser. Her er noen av de sentrale forholdene det må tas stilling til og tiltak som bør iverksettes:

Nedenfor følger en nærmere gjennomgang av de viktigste endringsforslagene som ligger til grunn for dette.

Endrer definisjonen av investeringstjenester og finansielle instrumenter

Definisjonene av investeringstjenester og finansielle instrumenter er sentrale for verdipapirhandellovens virkeområde. Reguleringen av hva som anses som investeringstjenester videreføres med noen viktige endringer:

De viktigste endringene vedrørende definisjonene av finansielle instrumenter innebærer at utslippskvoter anses som et finansielt instrument, og i tillegg gjøres endringer i definisjonene av varederivater og derivater.

Innsnevring av unntaksreglene for egenhandel

Egenhandel i andre instrumenter enn derivater, varederivater og utslippskvoter, blir konsesjonspliktig i flere situasjoner enn i dag. Alle som driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis eller driver egenhandel som investeringstjeneste overfor tredjemann vil omfattes av verdipapirhandelloven. Dette vil blant annet gjelde alle som er medlem eller deltaker på et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet (MHF), eller har direkte elektronisk tilgang til en handelsplattform, samt alle som benytter høyfrekvente algoritmer som handelsteknikk.

Krav ved uavhengig investeringsrådgivning

MiFID II innfører et skille mellom uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning. De viktigste konsekvensene av skillet gjelder adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden og krav til produktspekteret.

Dersom foretaket informerer kunden om at de yter uavhengig investeringsrådgivning, skal foretaket vurdere et tilstrekkelig utvalg av tilgjengelige finansielle instrumenter. Utvalget må være tilstrekkelig diversifisert ut fra type og utsteder eller produkttilbyder for å sikre at kundens investeringsmål kan oppfylles på egnet måte, og det kan ikke være begrenset til produkter og finansielle instrumenter som utstedes eller tilbys av foretaket selv eller enheter med nære forbindelser til foretaket.

Foretaket må på en klar og tydelig måte forklare om og hvorfor investeringsrådgivningen som tilbys anses som uavhengig eller ikke-uavhengig, og det stilles særlige krav hvis både uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning ytes overfor samme kunde.

Innstramming i adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden

Vederlag i denne sammenheng omfatter både pengeytelser, herunder returprovisjoner og naturalytelser herunder analysetjenester.

Det er utbredt praksis i det norske markedet at det i en del tilfeller ytes vederlag til verdipapirforetak fra andre enn kunden. Et praktisk eksempel er forvaltningsselskaper for verdipapirfond som utbetaler en andel av forvaltningsgodtgjørelsen til distributørene for salg av andeler i forvalterens fond.

MiFID II innfører strengere regler for når det er adgang til å motta vederlag fra andre enn kunden, og ved ytelse av uavhengig investeringsrådgivning og aktiv forvaltning er det i utgangspunktet et forbud mot dette. Direktivet åpner for at det i visse tilfeller kan innføres strengere regler i nasjonal rett. Flertallet i verdipapirlovutvalget foreslår gjennomføring av regler i tråd med direktivet, mens et mindretall mener det bør innføres forbud mot returprovisjoner.

Ved uavhengig investeringsrådgivning og aktiv forvaltning er utgangspunktet, som nevnt, at foretaket ikke kan motta og beholde vederlag fra andre enn kunden. Det er gjort unntak for mindre naturalytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden, og som er av en slik art og omfang at foretakets evne til å ivareta kundens interesser ikke svekkes. Eksempler på slike ytelser er informasjon eller dokumentasjon knyttet til finansielle instrumenter, skriftlig materiale som er utarbeidet av en tredjepart og betalt av utsteder til bruk for markedsføring av finansielle instrumenter som skal utstedes, samt deltakelse på konferanser og seminarer.

For andre investeringstjenester og tilknyttede tjenester er det i hovedsak videreføring av gjeldende rett, det vil si at vederlaget må være egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden og ikke svekke foretakets plikt til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens interesser. Utfyllende regler til MiFID II innebærer imidlertid en innstramming når det gjelder hvilke ytelser som er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten.

Begrensningene i adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden kan få konsekvenser for forretningsmodellen til verdipapirforetak og banker (som tilknyttede agenter) som selger verdipapirfond, som baserer seg på returprovisjoner fra forvaltningsselskapet. Dersom forretningsmodellen skal opprettholdes, innebærer det at disse foretakene ikke kan anbefale slike fond som en del av uavhengig investeringsrådgivning.

Krav til produkthåndtering

For verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder, stilles det særskilte krav til produkthåndtering, herunder krav til prosess for godkjennelse av hvert enkelt instrument og vesentlige tilpasninger av eksisterende instrumenter, før de markedsføres eller distribueres til kunder.

For hvert instrument må det angis en definert målgruppe av sluttkunder, alle relevante risikoer for målgruppen(e) skal vurderes og den planlagte distribusjonsstrategi skal være i samsvar med den indentifiserte målgruppen.

Ved salg av finansielle instrumenter som foretaket ikke selv har produsert, skal foretaket ha rutiner og systemer for å innhente alle relevante opplysninger om det finansielle instrumentet og produktgodkjenningsprosessen, herunder opplysninger om den identifiserte målgruppen.

Uavhengig av om foretaket selv har produsert produktet eller ikke, må det således gjøres en vurdering av om hver enkelt kunde er målgruppen til produktet, og om dette er egnet for kunden. Foretaket må også avgi en erklæring om at produktet er egnet for den aktuelle kunden.

Nye regler om strukturerte innskudd

Strukturerte innskudd er en av flere former for sammensatte produkter som har vært tilbudt i massemarkedet, og er satt sammen av en innskuddsdel og en derivatdel der avkastningen er knyttet til kursutviklingen i en eller flere underliggende størrelser. Dette har hittil ikke vært ansett som finansielle instrumenter og dermed falt utenfor verdipapirhandelloven.

Nå foreslås det regler som innebærer at en rekke bestemmelser i verdipapirhandelloven skal gjelde når verdipapirforetak og banker selger eller gir råd om strukturerte innskudd. Dette omfatter blant annet bestemmelsene om krav til styre, ledelse og organisering, samt investorbeskyttelsesreglene, herunder krav til god forretningsskikk, informasjonskrav mv.

Utvidet informasjonskrav overfor kunden

Kravene til informasjon som skal gis til kunden før ytelse av investeringstjenester blir mer omfattende under MiFID II. I god tid før det ytes investeringsrådgivning skal det gis informasjon om følgende:

Informasjonen som skal gis om finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier skal inkludere

Informasjonen som skal gis om kostnader og gebyrer skal inkludere opplysninger om

Kostnader og gebyrer som ikke skyldes underliggende markedsrisiko skal sammenstilles på en slik måte at kunden kan forstå den samlede effekten på investeringens avkastning. Opplysningene skal gis regelmessig og minst årlig gjennom investeringens løpetid. Foretaket skal på forespørsel fra kunden spesifisere hver enkelt kostnad.

Særlige krav ved salg av produktpakker

Når en investeringstjeneste tilbys sammen med en annen tjeneste eller et annet produkt som en del av en pakke eller på vilkår for den samme avtalen eller pakken, stilles det følgende krav:

Begrensninger på antall stillinger og verv

Kravene til verdipapirforetakets styre og ledelse utvides. Det kreves blant annet at foretakets styre skal være erfaringsmessig bredt sammensatt, og styret og ledelsen skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i verdipapirforetaket.

Styre og ledelse i verdipapirforetak som er vesentlig i kraft av sin størrelse, interne organisering samt virksomhetens art, omfang og kompleksitet, kan kun inneha en av følgende kombinasjoner av stillinger og verv samtidig

Det er ikke konkretisert hva som ligger i vilkåret knyttet til "størrelse, interne organisering samt virksomhetens art, omfang og kompleksitet". Tilsvarende begrensninger som gjelder for banker og finansforetak setter grensen ved en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner.

Det er gjort unntak for stilling og verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig har kommersielle formål. Følgende regnes som en stilling som daglig leder eller ett styreverv:

Regler om ansattes egenhandel erstattes av krav til interne rutiner

Det foreslås at verdipapirhandellovens regler om ansattes egenhandel oppheves. I stedet stilles det krav om at verdipapirforetakene selv fastsetter interne regler for ansattes handel i finansielle instrumenter.

Konsekvensen av endringen vil antakelig være at det vil bli stilt strengere krav til foretakenes rutineverk, oppfølgning og årvåkenhet rundt ansattes egenhandel.

Handel i finansielle instrumenter – innføring av ny type handelsplass

Etter MiFID II skal alle typer organiserte handelsplasser være gjenstand for regulering. Formålet er å sikre at all handel med finansielle instrumenter gjøres på handelsplasser som er åpne og transparente og underlagt lignende regulering. Alle systemer for multilateral handel i finansielle instrumenter skal ha tillatelse og følge reglene for enten regulerte markeder, MHF eller OHF. Systematiske internaliserere (SI), som er verdipapirforetak som på en organisert, regelmessig og systematisk måte og i betydelig omfang, handler for egenregning ved utførelse av kundeordre, må følge egne transparensbestemmelser.

MHF og OHF er definert som investeringstjenester, men er likevel i stor grad underlagt samme regler som regulerte markeder. OHF er en ny type handelsplass som på enkelte sentrale punkter skiller seg fra regulerte markeder og MHF. For det første er det kun obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter og derivater som kan handles på en OHF. Videre gjelder ikke krav om at utførelse av ordre skal skje automatisk når ordre som er lagt inn i systemet matcher hverandre, slik ordreutførelsen er diskresjonær.

Andre endringer

Lovforslaget omfatter også en rekke andre endringer, blant annet:

Det er ventet av lovforslaget vil bli sendt på høring i løpet av kort tid med høringsfrist våren 2017. Fristen for gjennomføring av reglene i EU er 3. juli 2017, med ikrafttredelse 3. januar 2018. Det er imidlertid uklart om gjennomføringen i Norge vil kunne skje innenfor samme tidsramme.

Lovforslaget er tilgjengelig her.

Kontaktpersoner
Kontaktpersoner:

Hilde Høksnes

Stilling: Senioradvokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:h.hoksnes@selmer.no
+47 905 92 465

» Les mer om Hilde

Pia Pedersen

Stilling: Advokatfullmektig

Kompetanse:

Kontaktinfo:p.pedersen@selmer.no
+47 984 08 527

» Les mer om Pia

Bernt Olav Steinland

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:b.steinland@selmer.no
+47 934 49 175

» Les mer om Bernt Olav