Brexit:Skatt på investeringer i UK


Hvis Storbritannia forlater EU uten avtale med EU, såkalt «hard brexit», kan det få direkte og negativ skattemessig betydning for norske selskap med investeringer i Storbritannia. I så fall bør det vurderes om det er nødvendig med raske tilpasninger før en eventuell Brexit trer i kraft.

Aktuelt

Hard brexit

Underhuset stemte mot Brexit-avtalen mellom Storbritannia og EU. Avtalen skulle regulere forholdet mellom Storbritannia og EU, og innebar at Storbritannia ville bli behandlet som EU-medlem uten beslutningsmyndighet i en overgangsperiode på to år. Hvis Storbritannia den 29. mars forlater EU uten en slik avtale, vil Storbritannia umiddelbart deretter behandles som et land utenfor EU, som heller ikke er part i EØS-avtalen. Dette er «hard brexit»

En «hard brexit» vil påvirke skatteposisjonen for norske selskaper som i dag er omfattet av fritaksmetoden for aksjeinvesteringer i UK. «Hard brexit» vil også påvirke britiske investorer i Norge.

Fritaksmetoden for norske selskapsaksjonærer

Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer er fritatt for beskatning av aksjeutbytte og gevinst på aksjer. Det innrømmes tilsvarende ikke fradrag for aksjetap. Investeringer i selskap i EØS omfattes av fritaksmetoden dersom det utenlandske selskapet «tilsvarer» et norsk aksjeselskap eller annet foretak som er omfattet av fritaksmetoden. 3 % av utbytte er likevel skattepliktig dersom vilkårene om skattekonsern (mer enn 90 % eierskap) ikke er oppfylt.

Inntekt fra foretak hjemmehørende i land utenfor EØS, som ikke er lavskatteland, er omfattet av fritaksmetoden hvis skattyter sammenhengende i minst to år har eid minst 10 % av kapitalen og har hatt minst 10 % av stemmene i det utenlandske selskapet.

Fritaksmetoden og «hard brexit»

Går Storbritannia ut av EU uten avtale, vil aksjer i britiske selskap ikke lenger omfattes av fritaksmetoden med mindre både kravene til eiertid og eierandel er oppfylt. Eier et norsk selskap mindre enn 10 % av et britisk selskap, vil utbytte og gevinst ved realisasjon være skattepliktig for norsk selskapsaksjonær. Er eierandelen mer enn 10 %, er man fortsatt utenfor fritaksmetoden hvis aksjene er eiet i mindre enn to år.

Derimot vil tap på aksjene i det britiske selskapet være fradragsberettiget i de tilfeller norsk aksjonær ikke på noe tidspunkt i de to foregående år har eid mer minst 10 % av aksjene i selskapet.

Kildeskatt

Etter skatteavtalen kan både Norge og Storbritannia skattlegge aksjeinntekt fra britisk selskap, og omvendt. Storbritannia har p.t. ikke internrettslig hjemmel for kildeskatt på utbytte, og aksjeinntekt fra et britisk selskap til en norsk aksjonær kan derfor utdeles uten britisk kildeskatt, men vil komme til beskatning i Norge hvis investeringer en utenfor fritaksmetoden.

Etter norsk intern rett er det kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer utenfor EØS. «Hard brexit» kan derfor medføre at britiske aksjonærer i norske selskap må betale kildeskatt på utbytte. I skatteavtalen begrenses kildeskatten til 15 % hvis aksjonæren indirekte eller direkte eier mindre enn 10 % av kapitalen i det utdelende (norske) selskapet. Hvis virkelig rettighetshaver til aksjene direkte eller indirekte eier minst 10 % av kapitalen i det norske selskapet, er utdelingen fritatt for kildeskatt.

Fra 1. januar 2019 gjelder nye regler om krav til dokumentasjon for å unnlate trekk av kildeskatt med mindre enn ordinær sats på 25 %. Norske selskaper må nå fremlegges godkjent refusjonssøknad eller innhente godkjenning fra britiske skattemyndigheter på at mottaker har krav på lavere kildeskatt eller fritak. Norske selskaper med britiske investorer må derfor kreve at de britiske aksjonærene innhenter en slik godkjenning, for å unngå trekkplikt.

Latente gevinster

Hvis norske aksjonærer i britiske selskap har latent gevinst på aksjer og ikke oppfyller kravene til eiertid (2 år) og eierandel (minst 10 %), bør det vurderes å realisere gevinster skattefritt – før brexit trer i kraft. Dette gjelder typisk for børsnoterte investeringer i UK, men kan også være aktuelt ved direkteinvesteringer.

Dersom man ønsker å fortsatt være investert i det britiske selskapet, direkte eller indirekte, kan man investere på ny igjen, og dermed oppnå ny skattemessig inngangsverdi på aksjene lik dagens verdi. Det er i så fall viktig at den forutgående realisasjon er reell, og at det ikke foreligger gjenkjøpsavtaler eller andre avtaler, opsjoner, forutsetninger mv. som gjør at den norske aksjonæren reelt sett ikke har tatt den gevinst og nedside en realisasjon innebærer. Typisk bør det da gå noe tid fra realisasjon til ny investering effektueres.

Er det tale om investering i et britisk selskap der det er flere norske investorer som hver for seg eier mindre enn 10 %, men sammen eier mer enn 10 %, kan det også være aktuelt at mange nok av de norske investorene samler sine investeringer i et nytt norsk felles holdingselskap. En slik «pooling» av felles investering kan medføre noe mer administrasjon og kan kreve at det utarbeides en aksjonæravtale investorene imellom, men oppsiden er at fremtidig gevinst (og utbytte) på det nye holdingselskapets hånd er skattefritt etter fritaksmetoden så lenge investeringen i UK utgjør minst 10 % over minst to år. Videre er investeringen i det nye norske holdingselskapet omfattet av fritaksmetoden for de norske selskapsinvestorene.

Ta kontakt med Selmers skatte-team for mer informasjon.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

08. februar 2019

Harald Blair Berg

Stilling: Fast advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:h.blair.berg@selmer.no
+47 416 51 693

» Les mer om Harald

Sverre Hveding

Stilling: Partner, advokat

Avdeling:Oslo

Kompetanse:

Kontaktinfo:s.hveding@selmer.no
+47 975 27 975

» Les mer om Sverre

Relaterte artikler:
Aktuelt

Gjenvinning
av skip – nytt
regelverk...

EUs forordning om sikker og forsvarlig gjenvinning av skip ble gjort til en del av EØS-avtalen den [...]

Aktuelt

Gjenvinning
av skip – nytt
regelverk...

EUs forordning om sikker og forsvarlig gjenvinning av skip ble gjort til en del av EØS-avtalen den [...]