A PHP Error was encountered

Severity: 8192

Message: Non-static method Low_replace::usage() should not be called statically, assuming $this from incompatible context

Filename: low_replace/pi.low_replace.php

Line Number: 12

Selmer – Back-to-back i landbasert entreprise

Back-to-backi landbasert entreprise


Innen entreprise- og rådgivningskontrakter er det vanlig å prate om "back-to-back"-kontrakter eller "back-to-back"-klausuler. Vi får ofte spørsmål om hva som menes med dette. Her gir vi en kort innføring og noen eksempler på typiske back-to-back-reguleringer i landbasert entreprise.

Fagartikkel

Med back-to-back mener man gjerne at to kontrakter eller to kontraktsbestemmelser reflekterer hverandre. For eksempel kan det foreligge en back-to-back avtale der en generalentreprenør avtaler med sin underentreprenør at underentreprenøren skal levere sin ytelse i tråd med hva generalentreprenøren selv har forpliktet seg til overfor byggherren. Konseptuelt har back-to-back sin opprinnelse offshore, men i dag er det like vanlig på land.

Normalt brukes back-to-back-prinsipper for å videreføre kontraktuelt ansvar og risiko. Det behøver ikke handle om ytelsen, men kan også gjelde ansvar for et eventuelt dagmulktskrav. Av og til hender det likevel at uttrykket brukes for å kamuflere mer problematiske risikomekanismer. 

 

"Paid if paid" og "paid when paid"

Ikke sjelden ser vi at underentreprenører blir bedt om å inngå kontrakter som medfører en betydelig risikoforskyvning i kontraktskjeden. Noen kontrakter gir for eksempel uttrykk for at underentreprenøren bare får betalt dersom oppdragsgiveren selv får betalt fra byggherren (såkalte "paid if paid"-klausuler). Med mindre underentreprenøren får inn et forbehold om fortsatt å ha krav på betaling dersom det er oppdragsgiverens forhold som begrunner kravet, vil underentreprenøren kunne ende opp med risikoen for forhold som kan tilskrives oppdragsgiver. 

Et annet eksempel er såkalte "paid when paid"-klausuler, som innebærer at underentreprenøren først får betalt når oppdragsgiveren får betalt fra byggherren. Forfallstidspunktet for underentreprenørens fakturaer utskytes altså til et senere tidspunkt, og for enkelte underentreprenører vil dette kunne gi en likviditetsbelastning. Klausuler av typen "paid if paid" og "paid when paid" kan gå hardt ut over underentreprenøren.

 

Standardiserte back-to-back-kontrakter for landbasert entreprise   

Innen landbasert entreprise er det utarbeidet egne underentreprisestandarder i NS 8415, NS 8416 og NS 8417. Disse standardene reflekterer kontraktsbestemmelsene som vil gjelde mellom en total- eller utførelsesentreprenør og byggherren etter henholdsvis NS 8405, NS 8406 og NS 8407. Som fremforhandlede standarder fra Standard Norge er dette trygge og balanserte kontraktsdokumenter for parter som skal inngå i back-to-back-kontrakter. 

For rådgivningskontraktene NS 8401 og NS 8402, har vi ikke tilsvarende underleverandørskontrakter. Partene i et prosjekterings- eller rådgivningsforhold må derfor selv sørge for bestemmelser som fordeler ansvar og risiko på en fornuftig måte i hvert byggeprosjekt. Kanskje spesielt i denne typen kontrakter, men også der NTK benyttes på land eller der det foreslås endringer i de vanlige standardene for underentreprise, er det viktig å være bevisst hva det er man avtaler.

 

Typiske former for back-to-back-reguleringer

I det følgende gjennomgår vi noen typiske former for back-to-back-reguleringer:

 

Reguleringer om ytelsen

En vanlig form for back-to-back-regulering er at underentreprenøren, underrådgiveren eller underleverandørens pålegges å levere en ytelse som tilfredsstiller de kravene som gjelder etter oppdragsgivers egen overordnede kontrakt. Oppdragsgiveren viderefører altså ansvar til en underentreprenør for å levere samme ytelse. Dette er sjelden problematisk. Det forutsetter imidlertid at underentreprenøren gis tilstrekkelig innsyn i hva som er kontraktsgjenstanden etter oppdragsgivers kontrakt.

 

Reguleringer om tidsfrister for leveransen 

Det er heller ikke problematisk med matchende frister for ytelsene i underentrepriseforhold, men oppdragsgiver må sørge for å ta hensyn til behovet for koordinering av flere leveranser før endelig overlevering kan skje. Underentreprenørens frister bør derfor forfalle noe tidligere enn oppdragsgivers frister. 

Reguleringer om risikoen for fremdrift og et mulig dagmulktsansvar

Dersom underentreprenørens ytelse kun utgjør en mindre del av det generalentreprenøren skal levere, vil det normalt være naturlig at underentreprenøren bare har risikoen for en forholdsmessig del av den dagmulkten som oppdragsgiveren risikerer. Noen underentrepriseavtaler har imidlertid klausuler som viderefører oppdragsgiverens fulle dagmulktsansvar til underentreprenøren, dersom forsinkelsen skyldes underentreprenørens forhold. Hvis dette skal aksepteres av underentreprenøren, bør underentreprenøren sørge for å prise den økte risikoen som slike klausuler medfører.

 

Reguleringer om risikoen og ansvar for mangler og krav om erstatning

For underentreprenøren vil det normalt være viktig å begrense det maksimale ansvaret for mangler i en kontrakt, mens oppdragsgiver kan begrense egen risiko ved å avtale rett til erstatning utover hva som er normalt. Her må partene være bevisst de formuleringer de velger, og underentreprenørene må vokte seg for ansvar som kan bli vidtgående, for eksempel for indirekte tap.

 

Reguleringer om krav på vederlag 

Der underentreprenørens vederlagsopptjening er avhengig av at oppdragsgiver selv opptjener vederlag, bør det tas forbehold om at dette ikke gjelder der vederlagskravet skyldes oppdragsgivers forhold. Underentreprenører bør heller ikke godta formuleringer om at oppdragsgivers resultat i oppgjør med byggherren skal være avgjørende for utbetalinger nedover i kontraktskjeden. Det avgjørende bør være om kravet er rettmessig etter underentreprisekontrakten.

 

Reguleringer om garantiansvar, omfang og varighet

For oppdragsgiver er det viktig å passe på at underentreprenører skal ha samme garantiansvar som dem selv. Dette gjelder både hvor omfattende garantiansvaret er, slik at de samlede underleveranser minst gir dekning for det som oppdragsgiver selv må garantere for, og hvor lenge garantiene skal vare, slik at oppdragsgiver ikke selv blir stående igjen som ansvarlig garantist i den siste delen av garantiperioden.

 

Reguleringer om endringssystemer og varslingsfrister

Alle parter vil være tjent med at det er like regler for hvordan endringer og andre forhold håndteres, herunder hvordan det skal varsles og innen hvilke frister varsler og svar på varsler må fremsettes. For en generalentreprenør kan det for eksempel bli et problem å svare byggherren "uten ugrunnet opphold", der en underentreprenør må konsulteres og det i underentreprisekontrakten er stilt krav om svar "innen rimelig tid". Forskjellige systemer for varsling vil også kunne være ineffektivt da det medfører et større behov for administrasjon.

 

Kamuflerte risikoforskyvninger

Noen ganger kan man se at det som omtales som "back-to-back"-klausuler egentlig er klausuler som overfører en oppdragsgiverrisiko direkte til en underleverandør. For eksempel kan det være fristende for en generalentreprenør å kvitte seg med risikoen for andre sideordnede underentreprenører. Slike klausuler avsløres gjerne raskt ved ordentlig gjennomgang, og dersom de ikke har en fornuftig begrunnelse bak seg, bør de tas ut av kontrakten.

Generelt er back-to-back-prinsipper ikke noe å være redd for. De kan tjene som instrumenter for å fremme felles interesser vertikalt i kontraktskjeden og de kan fordele ansvar og risiko i prosjektet på en fornuftig måte. Samtidig er det alltid behov for å se nøye på særbestemmelser og bestemmelser som avviker fra Norsk Standard, og vurdere om disse bestemmelsene representerer en uforholdsmessig risiko. I så fall bør en underentreprenør være forsiktig med å inngå kontrakten, uten først å ha tatt høyde for den økte risikoen som særbestemmelsen representerer. 

Artikkelen ble først publisert på bygg.no.

Skrevet av
Skrevet av

Publisert:

29. oktober 2018

Julie Maria Eik

Stilling: Advokatfullmektig

Kompetanse:

Kontaktinfo:j.eik@selmer.no
+47 472 83 854

» Les mer om Julie

Johannes Meyer-Myklestad

Stilling: Partner, advokat

Kompetanse:

Kontaktinfo:j.meyer-myklestad@selmer.no
+47 976 40 048

» Les mer om Johannes

Relaterte artikler:
Aktuelt

Indeks-
reguleringer
i byggebransjen

I bygg- og anleggsbransjen har det blitt stadig vanligere å gi fast pris også for langvarige [...]

Arrangement

Transaksjoner
med særlig
risiko eller ..

Mange eiendomstransaksjoner gjennomføres med utgangspunkt i standardavtaler, og det er ikke alltid [...]

Transaksjoner

Bistår Kleven med ny storkontrakt

Selmer har bistått skipsbyggingskonsernet Kleven i forbindelse med en intensjonsavtale med [...]